Pene i tøyet og så kjekk?

Hva er det som gjør at vi har slike foruttatte meninger og oppfatninger om mennesker, vi har noen atypsike karaterer som ofte med bare et blikk forteller oss at vedkommende er bra eller et dårlig menneske. 

Husker for mange år siden jeg hørte deler av en samtale mellom advokater på en kafe, hvor de var enige om at den tiltalte hadde små muligheter til å få medhold i saken fordi vedkommende ikke hadde utseende med seg. 

Dette gjelder nok ikke bare rettsaker eller situasjonen for en tiltalt, men også rent generelt i samfunnet. Vi har dannet oss oppfatninger om hvordan mennesker ser ut, og hva de så eventuelt på den måten avslører noe ved sin væremåte, adferd og personlighet. Inge Nordhaug ved (RVTS/Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)  Helse Vest sa følgende til BT angånede hvordan legdommere reagerer i forbindelse med seksuelle overgirpssaker og kan komme med følgende forsvar for overgriperen som står tiltalt: 

«Dette kan ikke være sant. En slik hyggelig mann eller kjekk kvinne? De kan ikke har gjort noe slikt. De er jo pene i tøyet, har fast inntekt, sitter i skolestyret eller driver millionbutikk.»

Her ser vi jo hvordan en har et bilde av at utseende og andre ytre forhold som kledning, ryddige økonomiske forhold og også formue tydeligvis påvirker vår oppfatning hvorvidt vedkommende er et ryddig, rettferdig og rettskaffent menneske. Nordhaug sier i denne sammenhengen som sitatet hans er hentet fra at dette er en form for benekting som følge av at jurien ikke liker å demme noen for slikt griseri,  sier han til BT. 

På den ene siden vil vi ikke tro det, at noen gjør noe så forferdelig eller har en slik adferd, og forsvarer det med hvilket inntrykk vi har av vedkommende. Vi er jo, faktisk foret opp med hvordan en person med en negativ adferd skal se ut, hvordan en forbryter kan igjenkjennes. B-gjengen i Donald bladene er jo bare et eksempel på karikering og stigmatisering av slike forutinntatte bilder. 

Ja som barn blir vi fortalt hvor viktig det å være pen i klærne, vi vår tidlig vite at det er noe galt ved å kle oss i mindre fine klær, søle dem til, eller på andre måter ødelegger dem, slik at de gir et negativt inntrykk av deg som person. Vi blir med andre ord foret opp av holdninger om hva som skaper et negativt inntrykk, og som medfører negative reaksjoner. 

Er jo så pen i tøyet..., eller husk nå på å rette opp skjortekraven...., du kan ikke gå slik kledd..., lær deg nå å kle deg skikkelig...., ikke gå rundt å se ut som en lassaron...., hva tror du folk vil tro om deg...., hva er det nå du har tatt på deg..., med andre ord utallige kommentarer som konkluderer med at kler du deg ikke sikkelig, så blir du vurdert derefter. Er det så rart da at reaksjonen fra lagmannsretten kan bli slik som Nordhaug beskriver, eller oppfatningene og holdningene blir slik som de advokatene som vurderte mulighetene for tiltalte utfra vedkommedes utseende. 

Vi har jo fått det hele inn med morsmelka og er en del av oppdragelsen?